Hopp til hovedinnhold

Klassisk på Venskaben: Juni Dahr og Håkon Austbø: Berus dere!

Sted: Venskaben
Pris: fra 350,00
Kjøp billett

Skuespiller Juni Dahr og pianist Håkon Austbø presenterer denne fredagskvelden en berusende poetisk konsert med musikk av Satie, Ravel, Debussy og Skrjabin og dikt av Obstfelder, Baudelaire, Rimbaud, Satie og Apollinaire.

Høstens siste konsert i serien Klassisk på Venskaben gir oss et innblikk ikke bare i stor musikk og poesi fra rundt 1900 – en skjellsettende tid i verdenshistorien – men også et møte med to kunstnere som på hver sin måte har preget norsk kulturliv i over femti år. 

Dette er musikk og dikt fra tiden vi kaller fin de siècle, et uttrykk som ikke bare representerer en tidsepoke, men også en bestemt følelse av lengsel mot en annen virkelighet. Sammen med dramatiker og forfatter Trine Vollan utviklet Dahr og Austbø forestillingen rett før det siste århundreskiftet, med premiere under Festspillene i Bergen i 1999. Siden har forestillingen blitt strålende mottatt over hele landet, og det er en stor glede endelig å kunne presentere programmet hos oss i tidsriktige omgivelser på Venskaben. Velkommen!

Om programmet – skrevet av Håkon Austbø:

Da vi begynte å utforme et program med tekst og musikk som vi hadde et spesielt forhold til, ble fin de siècle raskt et stikkord. Ikke så mye i historisk betydning som i hva begrepet innebar for oss: en følelse, en lengsel, en prosess. En følelse av avmakt, men også av sorgløshet: après nous le déluge. Festen, hvor alt hvirvler. Men også, og særlig: dagen etter festen.

En lengsel etter en annen virkelighet fordi denne siden av virkeligheten er så knugende:
(…) les ennuis et les vastes chagrins
Qui chargent de leur poids l'existence brumeuse (…)
En prosess hvor alt kastes på båten og man gir seg på reise inn i det ukjente. Først gjennom det som Rimbaud kaller le dérèglement de tous les sens, siden vil tingene fortone seg annerledes og kan settes sammen på nytt. Det betyr et oppbrudd fra den tastbare virkelighet. Landet bortenfor er den egentlige virkelighet:
(…) Là, tout n'est qu'ordre et beauté,
Luxe, calme et volupté. – Baudelaire

Det er denne prosessen vi forsøker å gripe fatt i, ikke ved å ville vise et fullstendig historisk bilde av tiden mellom grovt sett 1870 og 1914 (to kriger), men kanskje ved å søke vår egen prosess inne i dette. Stoffet er riktignok hentet fra denne tiden: tekstene stort sett fra før århundreskiftet, musikken stort sett etter. Impulsene fra Baudelaire og Rimbaud (og de impresjonistiske malere, for den saks skyld) lot til å gi seg utslag i musikken først noen tiår senere. Men da skjedde det også raskt: det musikalske landskap ble totalt forandret i løpet av et tiår. Satie, Debussy og Skrjabin brøt ut av konvensjonene, tett fulgt av Schönberg og Stravinsky.

Samtidig oppdages Rimbaud på nytt av de som senere skulle kalle seg surrealister.
(…) l'aspiration à une révolution "invraisemblablement radicale" correspond à un rejet global, sans nuances, qui inspire bien moins le projet de substituer un ordre précis à un autre que le désir de se tourner vers autre chose (…) – Breton
Dette skjedde etter krigen 1914-18. Prosessen var fullført; det 20. århundre var begynt.

Hva har vi igjen av dette idag? Det som de revolusjonære fornyerne fra forrige århundreskifte skapte, ser hundre år senere ut til å være fjernere for folk flest enn noen gang. Dagens følelse av desorientering har mye til felles med det de franske dekadente kalte spleen. Men da var det genier som viste veien. Hvor er geniene idag? Er alt forsandet i overfladiske talkshows, house, New Age eller pornografi? La oss gå tilbake til en tid som stilte lignende spørsmål, men også fant svarene!»

Gi en opplevelse i gave!

Kjøp gavekort

Samarbeidspartnere