Hopp til hovedinnhold

Espen Rud 75 år

I over 50 år har trommeslager Espen Rud fra Asker vært et kraftverk i norsk musikkliv, og en av jazz-Norges mest sentrale skikkelser. 29. januar 2023 fyller han 75 år, og lørdag 4. februar feirer vi med jubileumskonsert i Asker kulturhus.

Espen Rud er født i Asker 29. januar 1948. Han var med i banebrytende band som Svein Finnerud Trio, Terje Rypdals Min Bul og Moose Loose, spilte med Jan Garbarek, Karin Krog, Lillebjørn Nilsen og Radka Toneff, samarbeidet med legender som Dexter Gordon, Mal Waldron og Chet Baker – og har vært en ekstremt viktig musikalsk ambassadør her hjemme gjennom tusenvis av konserter i skoler og barnehager.

Rud kom med i jazzmiljøet i Oslo midt på 60-tallet, hvor han spilte med navn som Ditlef Eckhoff og Knut Riisnæs. Han ble yrkesmusiker fra 1967, begynte på Musikkonservatoriet i 1968 – og spilte i en rekke fremtredende band på 60- og 70-tallet. I 1983 ble han tildelt Buddy-prisen – før han en periode ble mindre aktiv som utøvende musiker på scenen, og spilte mye for Rikskonsertene.

SVEIN FINNERUD TRIO (‘67-‘74)

I perioden 1967 til 1974 spilte Espen Rud i legendariske Svein Finnerud Trio. Pianist Svein Finnerud etablerte med gitarist og bassist Bjørnar Andresen og Rud på trommer frijazzbandet. Med sitt Paul Bley-inspirerte musikkuttrykk vakte de stor oppsikt nasjonalt og internasjonalt –de frekventerte også utenlandske jazzfestivaler, som i Warszawa i 1970. De ga ut tre album: «Svein Finnerud Trio» (’69), «Plastic Sun» (’70) og «Thoughts» (’74), og ble kjent for sitt flermediale kunstuttrykk med jazz og billedkunst, blant annet i samarbeid med Peter Opsvik og Carl Magnus Neumann, samt Henie-Onstad kunstsenter. De medvirket også i eksperimentelle verk av Ketil Bjørnstad. (kilde: Wikipedia)

Andrealbumet «Plastic Sun» er en ubestridt klassiker: «Da Plastic Sun ble spilt inn på Henie Onstad Kunstsenter i 1970 var Svein Finnerud godt etablert i det norske kulturlandskapet som grafiker og jazzmusiker. Hans trio bestående av bassisten Bjørnar Andresen og trommeslageren Espen Rud ble sett på som ledende skikkelser innenfor norsk avantgardejazz. Bare tre år etter at de dønn seriøse Frigg-fotballspillerne Andresen og Finnerud hadde truffet Rud på skjenkestedet Geita i Sandvika og bestemt seg for å dedikere seg til musikken, kunne trioen med rette kalles den norske avantgardens fremste potet …» Les hele saken her.

Lytt til «Plastic Sun»:

<iframe style="border-radius:12px" src="https://open.spotify.com/embed/album/3VKC0jX4LTX5fSJgFuCwfD?utm_source=generator" width="100%" height="352" frameBorder="0" allowfullscreen="" allow="autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture" loading="lazy"></iframe>

MIN BUL (‘70–’71)

Min Bul var en trio bestående av Terje Rypdal, Bjørnar Andresen og Espen Rud. Deres selvtitulerte albumet fra 1970 er en av Norges mest banebrytende utgivelser.

«Terje Rypdal var 23 år gammel, bassist Bjørnar Andresen 25 og trommeslager Espen Rud 22 da de brøt sjangergrenser og sendte ut musikalske sjokkbølger med sin kortlivede trio Min Bul. Gruppa var et resultat av Samklang-prosjektene på Henie-Onstad senteret, iscenesatt av den kreative leder Ole Henrik Moe. Eksperimenterende komponister og kreative improvisasjonsmusikere ble her stimulert til å utfordre hverandre mot det ennå uhørte – på tvers av båsene ny musikk, jazz og rock.» (Erling Wicklund, NRK). Les hele saken her.

«Om du skulle synes King Crimson byr på lite motstand, og plasserer førstealbumet til Soft Machine side om side med Pet Sounds og Forever Changes, da trenger du noe ganske annet. Du trenger Min Bul … Min Bul var et kortlivet, eksperimentelt band som med samtidens øyne utga et særdeles utfordrene og lite spiselig album. Det spriker i fra disharmoniske utbrudd til sløye grooves. Albumet er variert både i uttrykk og kvalitet. Faktisk berører det både topp og bunn på karakterskalaen i løpet av sine 40 minutter.» Les hele saken her.

Lytt til «Min Bul»:

SATANS HORN (‘73–’74):

Club 7 er landets kanskje mest legendariske klubb og livescene, med virksomhet fra 1963 til 1985. Club 7 ble et samlingsted for den radikale motkulturen her til lands, med aktiviteter særlig innen teater, poesi, jazzmusikk og visesang.

I perioden rundt 1973–74 spilte Rud i Satans Horn, som var husband på Club 7. De spilte mye på fredags- og lørdagskveldene, og stemningen var høy, som videoen under viser. Bandet besto av Jarl Johansen (trompet), Nipe Nyrén (gitar), Brynjulf Blix (tangenter), Hans Marius Stormoen (bass), Earl Wilson (congas) og Espen Rud (trommer). I tillegg var også flere andre musikere innom, blant andre Jon Christensen.

«Kjennere omtaler Satans Horn som «veldig groovy og tøft», og som pionerer innen norsk jazzrock. De spilte dessuten mye originalmateriale, der mye av det var laget av Nipe Nyrén. Navnet vakte ellers oppsikt, og førte blant annet til debatt på Voss, da de opptrådte på den første utgaven av Vossa Jazz. Legenden forteller at bassist Hans Marius Stormoen var så lei av å bære rundt på messinginstrumenter at han en gang utbrøt: «Satans horn!» En litt mer prosaisk forklaring er at bandet kalte seg opp etter en Morgan Kane-bok, som nettopp heter «Satans horn».» (kilde: Rockipedia)

RADKA TONEFF KVINTETT (’75–’76)

Espen Rud spilte med norsk jazz’ store ikon i 1975 og 1976. Rud kan blant annet høres på på «Butterfly», et album med tidligere uutgitte NRK-opptak.

Lytt til «Butterfly»:

 

MOOSE LOOSE (’73–’74 + ‘75–’77)

Moose Loose var et jazzrock-/fusion-band som kun rakk å gi ut to album før de ble oppløst i 1976. Deres album nummer to «Transition», hadde en nesten helt ny besetning . «Nye» Moose Loose besto av Pål Thorstensen på bass, Espen Rud på trommer, Håkon Graf på tangenter, Trond Villa på fiolin og Jon Eberson på gitar. Bandnavnet kom fra en barnebok med engelske og norske tekster, hvor målet var å lage noe helnorsk («Moose») og også låte løst («Loose»), og noe særlig mer løst og ledig enn dette blir det ikke. Bandet har fått ny aktualitet den siste tiden gjennom crowdfunding-serien Norske albumklassikere på cd.

Lytt til «Transistion»:

 

KRÅBØL (‘78–‘83)

Kråbøl eksisterte i forskjellige utgaver fra 1978 til 1983 og brakte en del ukjente navn fram i lyset, som for eksempel Sigurd Køhn, Rob Waring og Vigleik Storaas. Waring samarbeider Rud fremdeles mye med. De spilte ved flere festivaler, ble dokumentert ved Club 7s jubileumsplater i 1978 og senere på Espen Ruds egen LP «Hotelsuite» fra 1984.

SAMARBEID – I UTVALG:

Rud har spilt på en rekke utgivelser og konstellasjoner. Her er et noen høydepunkter:

Karin Krog: «Joy» (1968), med blant andre Jan Garbarek på tenorsax. Han har bidratt på flere plateinnspillinger og turneer med Krog.

Karin Krog & Dexter Gordon: «Some Other Spring (’70). Her spiller Rud med litt av et stjernelag: Karin Krog (vokal), Dexter Gordon (tenorsax), Kenny Drew (piano) og Niels-Henning Ørsted Pedersen (bass).

 

Chet Baker: «The Improviser» (1983). Dette er et livealbum fra Hot House i Oslo.

Rud var medlem av Arild Boman Ensemble 1969, spilte med Mal Waldron (’71), var medlem av Christian Reim sekstett, Jon Balke kvartett, Guttorm Guttormsen kvartett (’74-’78  album ’75) og Jon Balke trio (’76-’78). Han har ellers spilt med blant andre Pepper Adams, Karin Krog, John Surman og James Moody/Per Husby (’79), Erling Aksdal (’80), Christian Reim Trio (‘80–’81), New Cool Quartet (80’-89’ og album i ‘82), Warne Marsh, Pepper Adams og Kenny Wheeler (’81), jazzgruppa AHA! og Per Husby kvintett (‘82–‘83), Grethe Kausland (opptak fra ’83 – utgitt i ‘08), Lee Konitz (’83 & ’85) og Christian Reim (‘83–’84).

IKKE BARE JAZZ:

Rud holdt seg ikke bare innenfor jazzen. Han samarbeidet med artister i visebølgen, som Lillebjørn Nilsen og Lars Klevstrand. Som den virtuosen han er har han også bidratt på en rekke andre prosjekter og innspillinger, fra Salhuskvintetten til flere av Øystein Sundes klassiske album. Rud har også spilt mye på teater, bortimot alle i Oslo samt Riksteatret. Rud sier at dette har vært viktig for ham på mange måter, og at han har lært mye av regi og samspill med skuespillere.

SOLOUTGIVELSER (’98–):

I 1998 spilte Espen Rud inn sin første plate under eget navn med den flertydige tittel «Rudlende» – og denne brakte ham Spellemannprisen. I 2007 ble det spilt inn en ny cd i eget navn, «Melancholy delight». I 2012 kom det ut hele tre cd-er med Rud, «Prøysen goes jazz» med gruppa «Fire Fyrer», og hans egne prosjekter (med blant andre John Pål Inderberg, Jari Bakken og Terje Gewelt), «Dobbeldans» fra 2011 og «Løvsamleren» fra 2012. I 2014 kom «Ukjend by» med tekster av Stein Versto, og medvirkning av Lars Klevstrand, Frode Nymo, Knut Riisnæs og John Pål Inderberg. I 2016 kom «Carla. The Fish» med blant andre Hanna Paulsberg, Erlend Slettevoll og Jo Skaansar. I 2018 kom cd-en «Frø» med Hans Mathisen og Kasper Værnes, med musikk spilt i produksjoner for skolebarn.

ANNET:

På 2000-tallet spilte Espen Rud blant annet med Staffan William-Olsson trio (cd-en «Pop!» utgitt 2002) og medvirket på plater med Magni Wentzel («Porgy & Bess», 2001, og «Live» fra 2003, utgitt i 2010) og Hallvard Kausland/Hans Mathisen kvartett (utgitt 2002). Fra 2005 stammer platen «Live in Oslo» med Lee Konitz og John Pål Inderberg. I 2008 ble han tildelt en spesialpris for sin enestående innsats som musiker for Rikskonsertene gjennom 40 år!

Samarbeidspartnere